v. 1.2 Inneklima/luftkvalitet MHV barnehage

Inneklima/luftkvalitet

Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner.

Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå.

 

Kjennetegnet på et godt inneklima i barnehagen er god luftkvalitet, gode akustiske egenskaper med lavt støynivå og god belysning.

 

Det er vanskelig å bevise hva som er årsaken til plager som følge av dårlig inneklima, og hvilken virkning disse har for den enkelte elev. Problemer oppstår ofte fordi flere faktorer i inneluften virker samtidig. De faktorene en er mest sikker på har direkte negativ virkning er røyking/ passiv røyking, fukt/råte og radon (ref. Folkehelseinstituttet www.fhi.no). Dårlig inneklima kan føre til: tretthet, konsentrasjonsvansker, hodepine, hudplager og irritasjon i øyne, nese og hals. Allergi og overfølsomhet kan forverres ved dårlig innemiljø.

 

En spørreundersøkelse blant barnehagens ansatte og barn vil kunne gi informasjon om opplevelsen av inneklimaet i barnehagen. Folkehelseinstitutt har utarbeidet faglige normer for godt inneklima og sjekkliste for godt inneklima i barnehagen. Normene er i seg selv ikke rettslig bindende, men angir forhold det må legges vekt på for å finne tilfredsstillende løsninger. For å kartlegge inneklimaet

i barnehagen etterspørres:

CO₂

Temperatur

Luftfuktighet

Lux

Støy

Radon

 

Planløsning og byggeteknikk

Barnehagen er under stadig utvikling og barnehagens fysiske rammer må gi rom for endringer som følge av:

• Stort behov for plasser til barn under 3 år.

• Endringer i strukturen av aldersbestemte avdelinger til aldersintegrerte grupper.

• Oppløsning av avdelingsgrenser og behov for egne baser for mindre grupper.

Disse endringene vil også gi utfordringer med hensyn til innemiljøet, som behov for

• Behovsstyring av ventilasjon.

• Tiltak for regulering av etterklangstid

 

Innredning og materialbruk

Overflater som er slitesterke, lette å holde rene og som i så liten grad som mulig avgir gasser bør benyttes. Helsedirektoratet anbefaler ikke teppegulv eller teppelignende gulvbelegg i skoler. Bruk av matter og rister i inngangspartiet, viser seg å være et godt tiltak for å hindre at smuss og fuktighet dras med inn i bygningen. Konstruksjon og materialbruk i himlingen har betydning for akustikken.

 

Temperatur/ termisk inneklima

Både for høy og for lav lufttemperatur kan gi helse- og trivselsproblemer, redusere arbeidsprestasjoner og øke ulykkesrisikoen. Ubehag ved at luften føles tørr, henger ofte sammen med høy innetemperatur og/eller støv i inneluften. Sammen med høy luftfuktighet vil høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer og også bidra til å øke avgassingen fra overflatematerialene i rommet. Temperaturen i rommet vil bli påvirket av solinnstråling fra vinduene og om disse har solavskjerming eller ikke og om det kommer kald luft og trekk fra vinduer og dører.

 

Oppvarmings- og ventilasjonssystemer

 Moderne bygninger som er ekstra godt isolert, kan klare seg med svært liten varmetilførsel til romoppvarming. Fordi det da er små varmemengder som skal tilføres, er det mindre viktig hvordan varmetilførselen foregår.

Teknisk forskrift setter krav til luftkvalitet og ventilasjonssystemer i nye bygg. I eksisterende bygg vil det være arbeidsmiljøloven med veiledning som setter krav til de ansattes innemiljø, og som også har betydning for barna. l Sintefs byggforskserie nr. 552.312, «Ventilasjon og inneklima i barnehagen» og nr. 700.100 «innemiljø i eksisterende bygninger», finnes det mer informasjon. Uansett hvilke ventilasjonsmetoder som benyttes, bør det være mulighet for å kunne lufte gjennom vindu.

 

Luftkvaliteten med tanke på forurensing og fukt

God inneluft skal kunne beskrives som frisk og behagelig og ikke «tung og irriterende».

Forurensning i inneluften kan bestå av partikler (støv og mikroorganismer) og gasser som stammer fra mennesker og dyr, mikroorganismer(muggsopp, husstøvmidd, bakterier, gjærsopp), rengjøringsmidler, bygningsmaterialer og møbler, uteluft og smusspartikler utenfra (bragt inn med klær/sko).

Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.

 

Bruken av lokalet og renholdsrutiner

Hvordan barnehagens lokaler brukes med hensyn til antall barn pr. rom og hvordan og hvor hyppig renholdet er, vil ha innvirkning på kvaliteten på inneklimaet.

En del tiltak kan barnehagen og de som oppholder seg der selv gjøre når det gjelder å utarbeide regler for bruken av lokalene. Lovverk som omhandler inneklima og innemiljø er: Plan og bygningsloven, arbeidsmiljølovens krav til inneklima, barnehageloven, folkehelseloven og forskrift om strålevern og bruk av stråling (www.lovdata.no). Arbeidstilsynet har utarbeidet et faktaark om

inneklima. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en sjekkliste for inneklima i barnehagen.

 

Radon

Radon dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er derfor den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjone inne. Det finnes enkle tiltak for å forhindre dette som må ivaretas gjennom byggeprosessen. Radon er kreftfremkallende og barn og unge er sårbare om de utsettes for stråling over flere år. Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i grunn- og videregående skoler

og barnehager, både offentlige og private. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til. Mer informasjon om radon i skoler og barnehager finnes på hjemmesiden til Statens strålevern www.nrpa.no. Tiltak for å redusere radonnivået skal alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Etter at det er gjennomført tiltak for å redusere radon, må det måles på nytt for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. For nye bygg

gjelder TEK 10 § 13-5.

 

Elektromagnetiske felt (EMF)

Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform for slike felt. Forskning gir ikke belegg for at eksponering for elektromagnetiske felt gir økt risiko for kreft. Retningslinjene gitt i strålevernforskriften sier at all eksponering skal holdes så lav som mulig. Mer informasjon

om elektromagnetisk stråling i skoler og barnehager finnes på hjemmesiden til Statens strålevern www.nrpa.no.

 

Oversikt over inneklimafaktorer og grenseverdier (jf. FHI-rapport 2013:7)

Romtemperatur Mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26 °C om sommeren.

Overskridelsermå kunne godtas om sommeren, men helst ikke

over mer enn 2 ukerGulvtemperatur 19–26 °C

Vertikaltemperatur 3 °C pr høydemeter

Luftkvalitet Karbondioksydnivå (CO2) bør ikke overskride 1800 mg CO2/ pr m³

eller 1000 ppm CO2 i oppholdsrom

Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i oppholdsrom

skal ikke overskrides

Belysning I trapper og ganger min. 100 lux. I oppholdsrom min. 300 lux

(ref. www.lyskultur.no)

Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydnivå i nye bygg fremgår

av NS 8175:2012. For eksisterende bygg vises til NS 8175:2008

Fukt Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke

forekomme

Radon Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager.

Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Maksimumsgrensen er 200 BQ/m³(ref. www.nrpa.no)

Elektromagnetisk stråling Holdes så lavt som praktisk mulig (strålevernforskriften § 34).

Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing

Radiation Protection) Se også FHI-rapport 2012:3

 

God praksis i barnehagen forutsetter følgende:

• Barnehagen kan dokumentere et tilfredsstillende inneklima.

• Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima legges til

grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende barnehager,

samt ved endringer i driften.

• Rutiner for håndtering av klager på inneklima foreligger.

• Det foretas regelmessig inneklimakartlegging.

• Barnehagen oppfordrer barna til medvirkning for et best mulig inneklima.